Fusk og plagiat
Lærer kan sette anmerkning i Visma på en elev hvis det er mistanke om fusk, forsøk på fusk eller plagiat. Dette registreres på atferdskarakteren din som elev.
Fusk eller forsøk på fusk er bruk av ikke tillatte hjelpemidler eller hjelpere i skolearbeidet ditt. Dette vil også kunne gjelde bruk av kunstig intelligens (KI), hvis læreren har spesifisert at dette hjelpemiddelet ikke er lov å bruke i oppgaven. Det regnes som fusk dersom du under eksamener, prøver eller annen form for vurderinger bruker hjelpemidler eller hjelpere som ikke er tillatt.
Plagiat er å bruke andres tekster uten å vise til kilden. Eksempler på dette er direkte avskrift eller lettere omskrivinger av andres tekster, uten kildereferanser og uten at teksten er markert som sitat. Plagiat er ikke alltid en bevisst handling, men kan oppstå hvis du har misforstått hvordan kilder skal brukes. For å unngå plagiering er det viktig at du lærer deg riktig kildebruk. Be læreren din om hjelp hvis du er usikker.
Regler for fusk og plagiat
Konsekvenser ved fusk
Fusk eller forsøk på fusk anses som et brudd på skolens ordensreglement. På eksamen kan forsøk på fusk føre til bortvisning fra eksamenslokalet og annullering av eksamen. Eleven/privatisten mister i så fall en eventuell standpunktkarakter i faget, og kan tidligst gå opp til ny eksamen ett år senere, og da som privatist. Husk at dersom du som elev bevisst "hjelper" en medelev med å fuske, er også dette et brudd på skolens ordensreglement.
Orden og oppførsel
Orden- og atferdsanmerkningene til eleven sees på i karaktermøter på slutten av termin 1, termin 2 og ved standpunkt. I opplæringsforskrifta § 9-2 kan man lese om formålet med og grunnlaget for vurdering i orden og oppførsel:
«Formålet med vurdering i orden og i oppførsel er å fremje sosial læring, medverke til eit trygt og godt skolemiljø og gi informasjon om orden og oppførsel. Skolereglane er grunnlaget for vurdering i orden og i oppførsel, jf. opplæringslova § 10-7. Orden heng saman med om elevane er punktlege og førebudde og følgjer opp arbeid. Oppførsel heng saman med om elevane viser omsyn og respekt for andre. Elevane skal vere gjort kjende med skolereglane. Kompetanse i fag skal ikkje trekkjast inn i vurderinga av orden eller oppførsel. I vurderinga skal det takast omsyn til føresetnadene til elevane. Det skal ikkje leggjast avgjerande vekt på enkelthendingar med mindre dei er særleg klanderverdige eller grove.»
I rundskriv om skolereglar på Udir, står det i punkt 7.4: «Når ein elev blir vurdert i orden og i oppførsel, skal det gjerast ei heilskapleg vurdering av eleven opp mot skolereglane over ein lengre tidsperiode. (…) Vanlegvis skal ikkje lærarane ved fastsetjing av karakter i orden eller oppførsel leggje avgjerande vekt på enkelthendingar. Unntaket er ved særleg klanderverdige eller grove enkelthendingar, til dømes grov vald.»
I karaktermøtene diskuteres det om eleven skal settes ned eller ikke, og kontaktlærere, faglærere og avdelingsleder foretar en avgjørelse sammen. Avdelingsleder og rektor fatter endelig beslutning.
Karakterer
I orden og atferd skal disse karakterene brukes:
God (G): Vanlig god orden og vanlig god atferd.
Nokså god (NG): Klare avvik fra vanlig orden og fra vanlig atferd.
Lite god (LG): I ekstraordinære tilfeller ved store avvik fra vanlig orden og fra vanlig atferd.
Skolen velger hvilke av tiltakene eller sanksjonene i deres ordensreglement de ønsker å benytte ved konkrete tilfeller av brudd på ordensreglementet. Alle reaksjoner må imidlertid stå i forhold til alvorlighetsgraden av bruddet på ordensreglementet, slik at det er forholdsmessighet mellom forseelse og reaksjon.